Kabbala

Kabbala er en fortolkning av Toraen det vil si Det Gamle Testamentet. Kabbala har referanser til Egypt og er en av pilarene i jødisk mystikk. Tradisjonen ble adoptert av kristne mystikere og teologer i renessansen. Fra 1700-tallet utgjorde kabbala en voksende del av korpuset i esoteriske tradisjoner som f.eks. Frimureriet, Rosenkors, Teosofi og hos Gnostikere.

Den kabbalistiske lære inkluderer astrologi, numerologi og det hebraiske alfabetets okkulte betydning. Kabbala eller kabbalah omfatter detaljerte kunnskaper om menneskets høyere legemer. I moderne tid har tradisjonen økt i popularitet blant både jøder, kristne, esoterikere og som en del av det nyreligiøse tilbudet. Ordet Kabbala eller Kabbalah kan oversettes som «tradisjon» eller «overlevering». Det skrives på standard hebraisk Qabbala og på tiberiansk hebraisk Qabbālāh. Det skrives også Kabala, Kabalah, Qabala, Qabalah, Cabala, Cabalah, Cabbala, Cabbalah.

Kabbala beskriver 4 verdener; Assiyah, Yetzira, Beriyah og Atzilut. Disse sammenfaller i sum med det man i Teosofi kaller det kosmisk fysiske plan. I disse 4 verdener er de 3+7+12=22 bokstavene i det hebraiske alfabet beskrivende for innholdet. De beskriver Genesis eller skapelsen. Det vil si selve manuskriptet for solsystemets inkarnasjon. Gruppen på 3 moder bokstaver, Aleph, Shin og Mem er forankret i Atzilut og i det øverste triangel av Livets Tre. Når Kether Chokmah og Binah fortolkes i lys av Atzilut så sammenfaller dette med den tradisjonelle forståelsen av treenigheten vi finner i veldig mange kulturer, samt de tre kors i astrologi og på Golgata. Det vil si Gud som faderen, Gud som sønnen og Gud som helligånden. Tre i en på Tronen.

Gruppen på 7 doble bokstaver har en særlig referanse til Beriyah og en sterk sammenheng med de 7 ånder foran tronen, 7 stråler, 7 hellige planeter, 7 farger i regnbuen, 7 noter i skalaen, 7 dager i uken, 7 chakra og 7 endokrine kjertler. Læren om de 7 stråler er en sentral bærebjelke i både Teosofi og Psykosyntese. Gruppen på 12 enkle bokstaver i det hebraiske alfabet er sammenfallende med zodiaken og de tolv astrologiske konstellasjoner. Herunder Jakob sine 12 sønner, Israel sine 12 stammer, 12 disipler, 12 måneder i året og 2x12 timer i klokka. 3+7+12=22 bokstaver som også sammenfaller med de 22 kortene i den store arkana. Se nærmere omtale av disse sammenhenger i presentasjonen av studiet. Vi har laget en artikkel og korte video-presentasjoner av dette på skolens Youtube kanal:

• Fire verdener
• Tre moder bokstaver
• Syv doble bokstaver
• Tolv enkle bokstaver
• Tjueto bokstaver
• Artikkel om kabbala og astrologi

Sefer Yetsira, Zohar og Livets Tre

Det grunnleggende kabbalistiske skriftet er Sefer Yetsira eller Skapelsens Bok, som skal være diktert til Adam av Gud selv, men som mer jordnær forskning mener ble forfattet av Rabbi Akiba mellom år 100 f. Kr. og 400 e. Kr. Aryeh Kaplan skriver at "Sefer Yetsira is one of the primary ancient astrological texts, and it is possible that it incorporates Abrahams's astrological teachings." Sefer Yetsira presenterer Guds framtreden i verden gjennom ti stadier, kalt sefirot og kombinerer dette med et system for bokstavmagi, der de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet representerer ulike metafysiske prinsipper. Kabbalistene var også opptatt av korrespondanser – sammenhenger mellom bokstaver og tall, mellom farger og lyder, mellom planter og stjerner osv.

Spesielt viktig for kabbalistene er et diagram som kalles livets tre, der Guds utstrømming i verden framstilles gjennom ti stadier, fordelt på fire nivåer. Menneskets fysiske eksistens utspiller seg innenfor den nederste sfæren, Malkuth. Neste trinn, som svarer til den astrale verden, er månesfæren Yesod. De to neste sfærene, Hod og Netzach er aspekter av både den astrale og mentale verden. Videre oppover i treet finner vi sjelen på sitt eget plan og øverst har vi det åndelige. Kether, Chokmah og Binah kan betraktes som Gud faderen, Gud sønnen og Gud helligånden. For ikke å gå glipp av nyansene i dette skjemaet, skal vi huske på at hele dette livets tre utgjør Malkuth i et større tre; og at hver sfære inneholder et helt tre.

Det er utviklet omfattende systemer av korrespondanser, der sefirot og veiene mellom dem knyttes til spesielle farger, toner, planeter og astrologiske tegn, planter, tall, metaller og kjemiske forbindelser. Slike systemer av korrespondanser står fortsatt sentralt i magiske og okkulte systemer. De viktigste kabbalistiske skriftene fra 1100-tallet er Sefer ha Bahir , Sefer ha-Temuna og særlig Zohar (Stråleglansens Bok), skrevet i Spania omkring år 1300 av rabbi Moses de Leon. I den palestinske byen Safed utviklet Isak Luria kabbalismen videre i det sekstende kristne århundre. Den lurianske kabbala, som har fått navn etter ham, har hatt stor betydning for mange nyere retninger innen jødedommen, herunder chassidismen.

Kristne munker og filosofer studerte gjerne hebraisk for bedre å forstå Bibelen. Enkelte av disse tok også opp studiet av kabbala, og den spanske filosofen Ramon Lull utarbeidet rundt år 1300 en kristen tolkning. Det viktigste nye ved Lulls system var at han brukte kabbalistisk symboltolking og numerologi til å bevise den kristne læres sannhet. Lulls kristne kabbalisme ble videreutviklet av Giovanni Pico della Mirandola, og fikk stor betydning for Giordano Bruno og renessansens hermetikere.

Kabbala og The Hermetic Order of The Golden Dawn

I den okkulte renessansen i Europa fra midten av 1800-tallet har kabbala spilt en sentral rolle. I H. P. Blavatskys teosofi samordnes kabbalismen med østlig esoterisme. Livets tre sidestilles da med chakrasystemet. I de magiske selskapene, som Golden Dawn og dets arvtakere, som Ordo Templi Orientis, er kabbalaen og det hebraiske skriftspråket sentrale elementer. De siste årene har det også vakt oppmerksomhet at den amerikanske popstjernen Madonna og andre ikke-jødiske kjendiser har sluttet seg til Philip Bergs Kabbalah Center i Los Angeles. Mange jødiske kabbalister ser med stor skepsis på Bergs virksomhet, og beskylder ham for å vanne ut den ekte kabbalismen med new age-begreper.

"The Kabbalah that we encounter in the Golden Dawn may be best described as Hermetic Kabbalah. It derives from the Kabbalism of the Pseudo messianic sect of Shabbatai Zvei and entered the Golden Dawn via the Order of the Asiatic Brethren. It draws on a great many influences, most notably: Jewish Kabbalah, Western astrology, tarot, alchemy, pagan religions, especially Egyptian and Greco-roman, neoplatonism, gnosticism, the Enochian system of angelic magic of John Dee, hermeticism, rosicrucianism, and Freemasonry. It differs from the Jewish form in being a more admittedly syncretic system, however it shares many concepts with Jewish Kabbalah.

The Hermetic Order of the Golden Dawn was an organization devoted to the study and practice of the occult, metaphysics, and paranormal activities during the late 19th and early 20th centuries. Known as a magical order, it was active in Great Britain. The three founders, William Robert Woodman, William Wynn Westcott, and Samuel Liddell MacGregor Mathers, were Freemasons and members of SocietasRosicruciana in Anglia. Westcott appears to have been the initial driving force behind the establishment of the Golden Dawn in 1887 using the motto Frater SapereAude; Dare to know. Westcott was also active in the Theosophical Society, where he founded in 1891 The Adelphi Lodge in London WC.

Influences on Golden Dawn concepts and work include: Christian mysticism, Qabalah, Hermeticism, Ancient Egyptian religion, Theurgy, Freemasonry, Alchemy, Theosophy, Astrology, Eliphas Levi, Papus, John Dee & Edward Kelly, Enochianmagic, and Renaissance grimoires, as well as Anna Kingsford & Frederick Hockley."

Kabbalaens Opprinnelse

Opprinnelig var kabbala en betegnelse på den muntlig overleverte læren, som ble samlet og nedskrevet i Mishna rundt 200 etter vår tidsregning. Mishna utgjør kjernen i Talmud, som er hovedkilden til de lover og tradisjoner som fremdeles regnes som bindende innenfor ortodoks, og delvis også for konservativ jødedom. Fra 1200-tallet er kabbala den vanlige betegnelsen på den mystiske retningen innen jødedommen som ble utviklet i Sør-Frankrike og Nord-Spania (Gerona) på 1200-tallet. Da jødene ble fordrevet fra Spania i 1492, ble senteret for kabbalistiske studier flyttet til Zefat i Galilea.

Mystikerne hevdet at tekstene i jødenes bibel, Tanakh, inneholder flere lag, og at mystikeren gjennom spesielle tolkningsmetoder kan finne frem til skjult visdom og kunnskap om Gud og universet. Kabbalaens Gud er mer abstrakt og utilgjengelig enn Toraens Gud, han er Ein sof (Uten ende), «Den skjulte» og selve Altet. Hvordan kontakten likevel kan oppnås er kabbalaens hovedanliggende.

Det oppstod flere retninger, noen konsentrerte seg om forestillingen om de guddommelige emanasjonene, læren om hvordan en guddommelig enhet kan dele seg i mange og stadig lavere manifestasjoner som representerer forskjellige aspekter ved guddommen. Andre kabbalister var mer opptatt av direkte kontakt med guddommen. Blant de mest kjente mestere er Moses Cordovero (1522–70) og Isaac ben Salomon Luria (1534–1572).

Kabbala og Ideene